Norges største mammuttre

På Leikanger prestegård i Sogn ble dette mammuttreet (Sequoiadendron giganteum) plantet omkring 1880. I 1969 var høyden 22 m og omkretsen i brysthøyde 527 cm. Ved bakken var da stammen 8 m i omkrets. Ved mitt besøk i Leikanger i juli 2018 kunne jeg slå fast at mammuttreet hadde vokst siden 1969, men hvor mye? Se, det kan jeg ikke si. Et imponerende tre er det i alle fall. Hvor høyt kan mammuttreet bli i Norge? Vi vet at rekordhøyden i California er 94,5 m og at diameteren på dette treet er 38,6 m. «Vårt» tre har fortsatt mye å gå på, med andre ord. Det er sant å si heller ikke sikkert at Leikanger-treet er størst i landet. I Kristiansand ble det plantet et mammuttre i 1865 som i 1972 også var 22 m høyt og i Grimstad stod det i 1972 et tre som målte 23 m. Men begge disse to hadde dengang mindre omkrets enn «mitt» tre. Det har vært forsøkt å plante Sequoiadendron i kyststrøk på Østlandet og, men jeg har ikke opplysninger om hvordan det har gått med dem. Kan du hjelpe meg?

Sequoiadendron vokser i strøk med et ekstremt og tørt fjellklima. Mesteparten av nedbøren i Western Sierra kommer som snø på disse høydene. Overraskende er det derfor ikke at vi har slike flotte eksemplarer i Norge. Over Nordsjøen, i Skottland, finner vi Europas høyeste mammuttrær. Det høyeste av dem er for tida 54 m høyt. Det ble trolig plantet ikke så lenge etter at arten ble introdusert i Europa i 1853.

Borte ved foten av treet som er avbildet fikk jeg meg en overraskelse. Klint innpå mammuttreet står en apeskrekk (Araucaria araucana). De to er trolig plantet på samme tid. Det har ikke apeskrekken hatt godt av. Apeskrekktreet er et mye mindre tre enn mammuttreet fra naturens side og har her fått et noe skakt og undertrykt utseende. Men stammen er av anselig omkrets og treet vil nok bli gammelt i Leikanger.

Tulipantreet som det var ment å være

Er du litt skuffet over tulipantreet du plantet? Du bor helt klart i feil land. Dette eksemplaret på et gods i Sør-England viser potensialet i et mildere klima. Jeg anslår høyden til å være rundt 25m. Er jeg imponert?  Ikke nødvendigvis, for i tulipantreets hjemland er rekorden 60m. Enkelte snakker om 80m høye trær i artens hjemmebane i Mississippi- og Ohiodalene. Men der kaller skogbrukerne tulipantreet for «Yellow Poplar». Litt mindre glamorøst, men tømmerhoggerne må ha med seg kikkert for å få øye på blomstene, så da passer det ikke så godt med det fantasieggende «Tulip Tree».

Så hva kan vi vente oss? Tulipantreet (Liriodendron tulipifera) er ikke gammelt i vårt land. Kan det tenkes at vi en vakker dag slår engelskmennene i tulipantre-ligaen? Plant tulipantreet i Oslofjordsområdet, langs kyststripa på Sørlandet eller i Sunnhordland og vent hundre år, er mitt tips. Jeg har sett  treet trives langt utafor disse distriktene, men sjelden uten vinterskader. Rekordtrær får vi ikke når vi nærmer oss sone 5, men kuldegradene går ikke ut over blomstringen.

Robinia-trær bruker vi ikke i Norge

Robinia-Weischel

…Slik som her ved bredden av elva Wisla, som renner gjennom Krakow. Polakkene har plantet mye Robinia langs elvebredden, som du ser. Også i parkene har den amerikanske Robinia pseudacacia funnet seg til rette i Krakow. I gatemiljøet er den sjeldnere å se. Problemer med rotskudd kan være årsaken. Robinia er et tre jeg ikke kan skjønne annet enn at vi kunne brukt mye mer har i landet også. Den tørre, magre jorda som det er mye av i offentlige miljøer takler Robinia mye bedre enn mange av trærne som blir brukt i dag. Robinia stammer fra prærien i Amerika, vet du. Visste du forresten at over halvparten av trærne som blir plantet i dag er genetisk like eksemplarer av Lind? Det er en stor risiko en tar her med tanke på eventuelle sykdomsangrep i framtida. Robinia hadde frisket opp langs Tistas bredder i Halden, der lindetrærne står halv- eller trekvart døde i dag. Flott blomstring, rask vekst, fin greinsiluett om vinteren. Ja, slik tenkte jeg velvillige tanker om Robinia der jeg satt på en lekter på Wisla med et krus godt polsk øl i handa.

Kjempestort grantre i liten hage?

Super idé! Det fins faktisk noen sånne rundt omkring i hagene. Plantet i ei tid da ikke alle bare kunne handle inn unyttige planter. Men gratis trær vokste jo i skauen og et par røtter av busker og stauder spanderte alltids naboen på deg. Men tilbake til grana; Den gir karakter til denne hagen, det må du innrømme. Praktfullt! For en trøkk i trynet på alle dukkepene og nusselige forhager med deres hengeseljer og smaragdtujaer. Bare plant ei gran og vent seksti år så har du det like fint!