Hagetrapp nok en gang

…eller er dette ei trapp? Materialbruken og soliditeten er det ingenting å si på. Men er det ikke litt langt mellom trinna? Som skråner i gang-retningen, dessuten? Ei trapp skal ha vannrette inntrinn, plassert en skrittlengde fra hverandre. Slik er regelen og slik er trapper flest. I virkelighetens verden må en inngå kompromisser. Er ikke skråningen bratt nok, må du gjøre inntrinnet dypere. Trappa på bildet har to skrittlengders avstand mellom trinna. For at regnestykket da skal gå opp, må inntrinnet helle framover. Det gjør ikke noe når det består av grov grus eller fin pukk. Glatt stein eller trematerialer i inntrinnet kunne sendt hageeieren på trynet nedover hålka. Perfekt er imidlertid ikke denne løsningen. En må ta alle opptrinn med det samme beinet. Det kjennes krøkkete å gå i ei slik trapp.

Trappeveien – nok en gang

Heller grunnen mellom én til åtte og én til fire bør du se deg om etter alternativer til trapp eller hagesti. Altfor sjelden kommer da et forslag om trappevei på bordet. I stedet bygger man ei trapp som er for slak til å være god å gå i eller en altfor bratt sti. Ned den stien renner ofte grusen når det regner eller tør. Trappa er dyr å anlegge og egentlig mer populær blant hageplanleggerne enn blant brukerne. Så kast et blikk på trappeveien over og se om ikke denne elegante løsningen kan være noe for deg.

Stien som går i spiral

Det er jo et godt knep når en skal opp en bratt skråning og plassen er begrenset. I stadsparken i Lysekil lar en i tillegg stien gå over i en trappevei for at resten av den ikke skal bli for bratt. Trappeveien brukes der stigningen ligger mellom 1:8 og 1:4 og hadde blitt benyttet mer her i landet hvis anleggsgartnerne hadde bedre kjennskap til denne muligheten. Men i Lysekil har en altså utnyttet alle knep som fins i boka for å få regnestykket til å gå opp. Dertil har de variert materialbruken mellom granittblokker, granittheller, storgatestein og brostein slik at det er vanskelig å la være å gå opp på knausen og ta hele den fantastiske parken i øyesyn.

Koselig forhage med trappevei

 

 

Er det for bratt for en sti, men ikke bratt nok til at en kan bygge trapp, fins det en mellomting som du bør se nærmere på. Trappeveien er behagelig å gå i og funker like godt med belegning som med grus. Trinna anlegges som på ei ordinær trapp og mellom trinna er hellinga mellom 1:6 og 1:10. Da føles det ikke tungt å gå og det blir ikke akebane av det hele om vinteren. Dette inngangspartiet i Halden har mye annet å by på: En sving på veien gjør det spennende og hemmelighetsfullt å nærme seg inngangsdøra. Og plantingen og materialbruken er førsteklasses – om enn ikke helt på moten i dag.

Når er veien for bratt?

Det er det delte meninger om. Hageselskapets bok «Trivsel i hagen» mener at som hovedregel kan ikke gangveier være brattere enn 1:5. Er det brattere enn det må det bygges trapp. «Nyanlegg», lærebok for VK1 anleggsgartner og driftsoperatør hevder at det bør bygges trapp hvis hellingen overstiger 6 grader, altså 1:9,5. «Hagen blir ny», en av hageselskapets bøker, er av den mening at gangveien kan falle så mye som 1:4, men at hellingen helst ikke bør være mer enn 1:6. En annen av hageselskapets bøker, «193 ideer for hagen» holder også en knapp på 1:4. Nils Skaarer har skrevet ei  bok – «Stein i det grønne» – som også snerter inn på dette temaet. Jeg siterer:  «Gangforbindelser brattere enn 1:6-18 cm stigning pr m – trenger trinn for å være gode å gå i. Er stigningen mer enn 1:4-25 cm pr m – er det nødvendig med trapp».

Heller terrenget mer enn 1:4, er det altså enighet om at det trengs trapp. Mellom 1:4 og 1:6 befinner vi oss i et interessant grenseland. Et par veier som beveger seg i grenselandet kan du se på bildene. Riktignok ble den ene av dem opprinnelig bygd for hest og vogn. Likevel fungerer begge utmerket som gangveier i dag – året rundt. Og at planleggere i vår tid er langt gladere i trapper enn de som skal bruke dem er et faktum vi trygt kan slå fast. Men det er klart – hvor trappa befinner seg og skal brukes til, samt mye annet spiller inn når du bestemmer deg for trapp eller ikke trapp.