|
|
Mer skal det ikke til. Og mer kan det heller ikke bli når tomta er liten og bilene mange. Egentlig står det en bambuspinne midt i bedet for at stemorsblomstene ikke skal bli overkjørt. Pinnen retusjerte jeg vekk for å idyllisere virkeligheten. Har ikke dårlig samvittighet for å pynte litt på sannheten. Den er tøff nok som den er for de aller fleste. Hagen må være vår tilflukt fra kalde vinder av forskjellig slag.
Men trafikken kan holdes på avstand på enda mer effektivt vis. Bare se hva naboen fant på:
 På landet Bare et par eksempler på vellykte uteplasser – i hvert sitt miljø. Den ene ligger langt fra naboer, bare omgitt av skog og åker. Her kan en finne roen under trekronene, omgitt av de typiske bondehageblomstene som hører til på landsbygda. Den andre uteplassen er lagt i et tettbygd boligfelt med naboer innpå seg alle vegne. Men buskene bak natursteinsmuren vil gjøre også denne plassen til et avskjermet sted for ro og ettertanke etter en strevsom arbeidsdag. Begge uteplassene er lagt vekk fra huset. Solforhold, vindskjerming og et ønske om å ta i bruk mer av tomta ligger bak plasseringen.
 …og i byen
Ja, sikkert er det at det blir stadig flere å se av disse konstruksjonene, alt fra enkle partytelt til rene lysthus. Men i motsetning til tidligere tiders lysthus, blir disse i vår tid brukt. De har blitt til hoved-uteplassen i hagen i hvertfall når det er for lite eller for mye sol på terrassen. Hagen utenom teltet etc. blir det lagt mindre vekt på, dessverre. Uten avskjerming av hagen, uten trær som kan gi skygge har en valget mellom terrassen og teltet. Paviljongen har ihvertfall skygge, noe som langtfra alle terrasser har. Én løsning er da også å sette teltet på terrassen og overlate hageflekken til gressklipperen på nåde og unåde.
Når det gjelder sandkasser og andre innretninger som barn leker med betyr plasseringa alt. Barn er som folk flest – de vil helst være på det mest innbydende og sentrale stedet i hagen. Spesielt har de lyst til å være i nærheten av oss voksne. Det er jo fint det, så ser vi at alt er bra med ungene. Jeg kjenner meg litt dum når jeg påpeker noe så innlysende, men saken er at jeg ser at det blir syndet mot det overalt. Folk har det med å dytte lekeområder inn på hjørner og kroker som ble til overs når alle de attraktive arealene er opptatt til de voksnes behov og påfunn. Det fungerer dårlig på boligfelt sett som en helhet og like mislykket er det på den enkelte tomta. Men det er mye som tyder på at tendensen har snudd og at folk nå har gjort et lite opprør mot arealplanleggerne. Se bare på bildet; Uteplassen, sandkassa og frukttreet i ett – genialt!
Denne uteplassen er halvt åpen mot omverdenen og halvt privat. Selv om den ligger godt inne på tomta er det ingenting i veien for at uteplassens brukere kan fange blikket til forbipasserende og vinke han inn til seg. Slike uteplasser har stor verdi i nabolaget, for de gjør at folk får kontakt med hverandre på en uformell måte. Det rare er at åpne nabolag uten hekker og gjerder er like drepende for det sosiale livet mellom naboer som full skjerming etter tomtegrensene. Er det fritt og åpent fra tomt til tomt forskanser helst folk seg oppe ved husa og kan ikke nåes annet enn når de klipper plenen.
|
Vil du kommentere et innlegg?
Det enkleste er om du får opp «Hagedesignerens hjørne» på mobilen, klikker på innlegget du vil kommentere, skroller ned til kommentarfeltet og skriver.
Du behøver ikke å registrere deg
|
