Vår før tida

Vårkornellen, et tre fra Middelhavsområdet, blomstrer vanligvis i april hos meg. Blir det istedet februar i år?

Nå er det mer enn temperaturen en legger merke til når en stikker nesa ut. Hva skjer med blomstene denne milde vinteren? Det vil si, det er sant å si mest hageplantene som reagerer på været. Norske planter med tusenvis av år bak seg med finkalibrering av sin årstidstilpasning blir ikke så lett vippet av pinnen av plussgrader i januar. Så i naturen er det foreløpig ikke mye som rører på seg. Men det kan skje. Denne vinteren minner mye om vinteren 1990. Da blomstret oretrærne i januar-februar. Etter en vindfull natt lå en morgen alle hannraklene nytteløst strødd på bakken. Ingen orefrø ble produsert det året. I hagen er det derimot litt av hvert som holder på å skje. Alle bildene av hageplanter er tatt 26. januar:

Tysbasten er vill i skogen her, men har velfortjent blitt flyttet inn i hagen min. Den blomstrer til vanlig en eller annen gang etter midten av mars
Crocus chrysanthus ligger en måned foran skjema
Viburnum x bodnantense ‘Charles Lamont’
Vinterblomst
Deutzia pulchra har alt fått noen blad. Dette kan umulig gå bra!

Hva! Syriner som blomstrer i skogen nå?

Tysbast i mars

Tysbast i mars

Syrin er det jo langtfra, men du er unnskyldt om du tar feil. Botanikeren Knut Fægri forteller i verket «Norges planter» at et av de sikreste vårtegna inntraff når oppskjørta turgjengere ringte til Botanisk museum og la ut om at de hadde snublet over syriner i blomst – ved påsketider. Fægri kunne da rutinemessig opplyse dem om at busken ikke var syrin, men vår ville tysbast (Daphne mezereum). Den er tidlig ute om våren, faktisk en av de tidligste vårblomstene – i år alt i midten av mars. Og da legger man virkelig merke til den. Det virker nesten naturstridig at en busk med så flotte og duftende blomster skal tilhøre vår ville flora. Blomstene skyter heller ikke fra knopper i skuddspissene som vi er vant til, men kommer rett ut av stammen. Fenomenet er vanlig på trær i tropene, men tysbasten er alene om det på våre kanter. Som hageplante har den en selvskreven plass hvis du bare husker på én ting: plukk av de røde (og giftige) bærene hvis du har småunger i hagen din. Utenom blomstringstiden og bærsetningen legger hverken små eller store merke til tysbasten. Det gjør ingenting hvis du plasserer den slik at tysbasten er pakket godt inn mellom stauder som grønnes seinere på våren.

Tysbasten er neppe truet av utryddelse, men sjelden nok til at du bør la den stå i fred i skogen. Kjøp heller en plante i hagesenteret.

tysbast

Vårkornellen blomstrer snart

CMas

Helt klart et lite tre som blir for lite brukt. Fordi det går under radaren hos de fleste, planteskoler inkludert, vil jeg tro. I klassen for gule blomster om våren er det gullbusken som tar opp den plassen som fins. Det siste ordet er liksom sagt i den saken. Eller? Vårkornellens blomstring er ikke overveldende som gullbusken, men den kommer langt tidligere på våren og varer mye lenger. Gullbusk (Forsythia) fortjener ingen fremtredende plass i hagen etter blomstringen, rotete og kjedelig som den er. Vårkornellen derimot er et lite tre (2-3m høyt) med perfekt parasollform, ideelt for en uteplass. Bladverket er helt spesielt, minner mye om prydtrærne du så på sydenferien, men ikke visste hva var for noe. Når jeg så kan legge til at vårkornell er spesialist på tørre og magre vokseforhold, høres vel dette bra ut? Ett krav har den som du ikke kommer utenom: I skygge blir hverken blomstringen eller formen på treet noe å skryte av. Har gullbusk høstfarger? Ikke mye å skrive hjem om, mens vårkornellen er lysende gul nok en gang, samtidig som den bærer spiselige røde frukter.

Knopp-bildet er tatt 12. mars i år. Jeg forventer blomstring gjennom hele april. Må legge til at planten ble innkjøpt og plantet i fjor. Allerede den første våren er vårkornellen oversådd av blomsterknopper, halvmeterhøy som den er.

Vinterblomst

Eranthis h

Den lever opp til navnet sitt, Vinterblomst, (Eranthis hiemalis). I år var den ute i midten av februar – med ett. Så brått at jeg ikke kan være si sikkert når de gule kronene åpnet seg. De bare var der da jeg tilfeldigvis gikk forbi en dag som var like gledesløst februargrå som alle andre. Dette er den første som blomstrer hos meg. Hadde jeg hatt snøklokker, måtte nok også de sett seg slått av vinterblomst. Vinterblomst-knoller skal en sette mange av og tett sammen. Hver for seg gir blomstenfor et puslete inntrykk. En skokk av dem, en tjue stykker satt med 5-6cm avstand gir deg et SMACK! rett i synet.

Litt botanikk: Vinterblomst er en av de mer primitive slektene i Soleiefamilien. Ser du likheter med ballblom (Trollius) har et godt øye for taksonomi, for ballblommen står nær Eranthis-slekta. Men økologisk er det mye som skiller. Eranthis er ingen fuktengsplante og i plenen ville den ha omkommet. Sett knollene i løs, åpen jord i godt lukete bed eller innunder busken, omtrent slik du ville behandlet blåveis.

Vinterblomst har sin opprinnelse i Sør-Europa, men tåler mer kulde enn en skulle tro. Liker den seg, setter den frø og sprer seg. Frøplantene er små og det er fort gjort at du luker dem bort, så hold gluggene åpne når du dyffer og ordner i bedet.

Eranthis er en av mine vår-favoritter. Ser ikke bladkransen ut som en blondekrage under blomsten? Etter avblomstringen er bladverket en pryd. Det er mer enn man kan si om mange vårblomster.

Er dette våren?

Bodnantense

Denne krossveden dufter til og med

Hamamelis

Trollhassel er en pålitelig vinterblomstrer

Krokus

Krokusene var åpne midt på dagen, men lukket seg mot kveld

….det ligner i alle fall veldig på vår. Jeg nekter å tro at vi får et så mektig tilbakeslag som i fjor. I sola i dag – 25. februar blomstret krokus, Eranthis og Hamamelis, mens Viburnum x bodnantense var på nippet til å åpne knoppene. Kan vi se fram mot en tidlig og mild vår? Etter fire måneder i en solløs og grå verden kjenner jeg meg som en dødsdømt som får beskjed om at han er benådet. Vær så god, stig ut i solskinnet du, vennen min!

Honningbær – hagesensasjonen!

Hardfør, nøysom og veldig god. Snart er den på vei inn i hagene våre, sterkt forsinket som seg hør og bør her i landet. I våre naboland er Honningbær nå godt etablert som spisefrukt. I Amerika er den bær nr. 1. Bare en planteskole i landet fører den i dag, og det er arten Lonicera kamtschatica som selges, ingen av sortene som er dyrket fram i forskjellige land. Det er synd, for Honningbær er selvsteril. Jeg plantet min busk i fjor og sjøl om den blomstret, ble det ingen bær. Det er altså snakk om en busk på en drøy meters høyde (sortene blir lavere) som ser ut som den velkjente Blåleddveden (Lonicera caerulea) som brukes til buskas på vanskelige voksesteder. Det er faktisk mange som mener at Honningbær er en varietet at Blåleddved og skal hete Lonicera caerulea var. kamtschatica. Men mens Blåleddved har giftige bær, er Honningbær spiselige. Derfor bør vi ikke begynne å kalle Honningbær for Blåbærleddved eller noe som kan føre til forvekslinger. Busken min ser trivelig og frisk ut med mange blomster fra midten av april av. Blomstene skal tåle mange kuldegrader og busken er hardfør i sone 7. Den tidlige blomstringa gjør at bærene modnes i slutten av mai. Derav navnet Maibær. som også er i bruk på ymse språk. Men det navnet er på norsk forbeholdt en Prunus-art. Honningbær finner vi igjen som «Honey-berries» og «Sibirische Honigbere» etc. At Lonicera kamtschatica vekker interesse også her i landet kan du se her. Hvis noen vet noen som selger sorter av Honningbær, vil jeg gjerne få vite om det. Det var ikke så gøy å bli snytt for de gode bærene i fjor. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette blir en slager når bare planteskolebransjen får hæla opp fra leira. Tenk det – modne, gode bær på en hardfør busk i slutten av mai!