Kosakkveronika

Veronica gentianoides

Veronica gentianoides

Kosakkveronika (Veronica gentianoides) har vært en behagelig overraskelse på alle måter i hagen min. Den ble plantet i tørr, sandet jord i fjor og både blomstret og vokste godt alt da. Bladrosetten er vintergrønn og gjør seg godt gjennom den lange, grå årstiden. I år begynte blomstringen i midten av april og den vil holde det gående til nærmere sankthans. Det er godt gjort med tanke på at hver enkelt blomst er så kortlivet. Jeg er betatt av den skjøre, porselensaktige skjønnheten. (Kalles Porcelens-Veronika på svensk). Kosakkveronika er en nobel og behersket staude som er alfor forfinet til å egle seg innpå andre planter. Alle dere som skal ha så sterke og skrikende farger som mulig, dere har nå funnet deres absolutte motstykke i denne veronikaen. Kosakkveronika stammer naturlig nok fra tørre strøk. Jeg har plantet den i bakkant av «ørkenbedet» mitt. Bakenfor der igjen står mørkegrønne vekster  i halvskygge. Det er en god bakgrunn for blåhvite blomster med fine blå årer i kronbladene. Veronica gentianoides blir ikke høyere enn 20-30cm og kan også plantes blant puteplantene i forgrunnen av et bed med mye drenerende grus i jorda.

Blomster på muren

vaar

Litt av en kontrast; Gråsteinsmur og så den sydende blomstringen av, ja. hva er det? Phlox douglasii? Blomstringen har såvidt tatt til 1. juni, etter noen varme dager. En puteplanmte for skrinne, steinet forhold. Og puta blirbare større og større. Lett å formere ved å rive løst litt av puta.

Lysende blomster i vårhagen om kvelden


Gullkorg (Doronicum caucasicum) er en vårstaude som er lett å like og lett å få øye på. Gullkorg fyller tidsrommet etter at vårløkene har blomstret av og før forsommerstaudene tar fatt på blomstringen. Fyller denne tida med massevis av lysende gule blomster. Altså i den magiske og vidunderlige årstida da alt virker mulig og vi blir overmannet av noe vi ikke helt kan begripe. Kanskje spesielt i mørkningen, når allting stilner og det bare lukter av grotid og naturens galskap. I denne hagen hadde Doronicumen bredd seg fritt i mange år og hersker uinnskrenket i mainatta. Rart at en blomst kan bli så usynlig en måned etter at bildet ble tatt, forresten. Den suverene monarken i Doronicum-hagen er likevel Keiserkronen (Fritillaria imperialis) som vi skimter i bakgrunnen.

Primula elatior innvarsler sommeren

I regnvær

og i sol

En mengde sorter finnes – med varierende  farger og hardførhet. Denne som vokser i min hage er både hardfør og langlivet. Men det er av pietet for et gammelt arvestykke jeg gir den rang av art. Egentlig er Primula elatior bare navnet på diverse krysninger mellom flere Primula-arter, så på norsk kaller vi den ganske enkelt hagenøkleblom, tenker jeg. I alle fall er det en nydelig blomst som ler mot oss nå i mai. Den har holdt fint stand mot den agressive forglemmegeien som omringer den og den har utholdt tørkeperioder om sommeren. Så tøff har elatior vist seg at jeg aner at den kan gjøre seg som markdekker under ei japansk lønn f.eks, eller en Rhododendron.

Jeg har aldri sett frøplanter, men det hevdes at den kan formeres ved såing. Deling er også en mulighet.