Verandabonanza

Terrasseloco

Kan bli i meste laget med veranda, ja. Huseieren kommer til å sette ut hagemøblene og nyte sommeren i ettermiddagssola. Resten av verandaen bare er der. Hva er nytten ved å kunne gå tørrskodd på et golv rundt huset? Prisen for fornøyelsen er ikke til å kimse av: Resten av hagen er forvandlet til striper med plen som ikke er brukbare til annet å dytte klipperen rundt på. Men vi får se positivt på det: Velstelt er det og sol blir det ingen mangel på.

Hagetrapp som kunstverk

Ja, denne trappa må en kunne si at er et kunstverk. Her er det mye som er gjort riktig; Dype trinn og bred trapp som er vinklet i 180 grader rundt. Det er sjelden at noen har lagt så mye arbeid og omtanke i ei verandatrapp. Som fører hvor? Har en noen grunn til å gå fra verandaen og ned på gresset, annet enn for å klippe det? Alt henger på hva en nå foretar seg med den store, åpne plenflata som er «hagen» som hører til dette huset. Hva en planter, plasser en anlegger, stier, synslinjer, romdannelse… Alt som skal til for å rive deg løs fra grillinga oppe på verandaen. Foreløpig er den flotte trappa bare et ornament til huset.

Hva skal vi gjøre med terrassen?

Utgangssituasjon - fra sør

Utgangssituasjon - fra øst

For eksempel kan dere gjøre slik jeg har planlagt det i denne hagen. Mitt forslag kan du se (litt skjematisk) under. I utgangspunktet er oftest folk misfornøyd med tingenes tilstand uten helt å kunne sette ord på misnøyen. Da kan det være greit å ty til en person som tumler med disse problemstillingene til daglig. Hvilke feil går igjen? Koblingen mellom terrenget og terrassen er gjennomgående stemoderlig behandlet, man sitter åpent for innsyn og sjølve terrasseflata er verken sprekt designet eller spesielt funksjonell. Hva må du ha plass til? Du trenger som regel rom til spisebordet og du trenger et par alternative soleplasser.

Har utviklingen nådd endestasjonen nå?

Verandaer var en enkel sak for femti år siden her i landet. Ei balje hekta på huset og som mest ble brukt til å sette ut klesvasken på. Men tidene har forandret seg. Verandaene ble større, slik at en kunne oppholde seg der, men riktignok slik at en måtte nikke og smile til naboen når en kom ut og satte seg. Det slipper en på denne verandaen som vel kan sies å være det foreløpige sluttproduktet i verandaens lange historie. Da tomtene krympet og de sosiale konvensjonene var blitt endret, fikk vi slike rekkverk rundt det hele som du ser på bildet. I utviklingens gang ser vi at hagen utenfor verandaen har fått mindre og mindre å si og at den til slutt forsvant helt. Forsåvidt forsvant verandaen også og ble erstattet av terrassen vi ser over. En kan godt si at dette er en form for uteareal som har tatt opp i seg elementer fra atriumhagen. Atriumhagen slo ikke an da den ble forsøkt introdusert for femti-seksti år siden – mye på grunn av solforhold og sosiologi, skulle jeg tro. Men nå har vi altså fått laget vår egen norske vri på atriet. Er det vellykket? Både og, terrassen skriker etter solskjerming, ødsligheten er  påfallende og skråningen fra terrassen og ned til terrenget rundt er ikke noe å skrive hjem om. Men det er lagt godt til rette for uteliv og de som står nede på veien kan ikke se stort gjennom sprosserekkverket.

Alt er der

…de mishandla frukttrærne, tujahekken, verandaen uten forbindelse med hagen, mangelen på skygge, blomsterbedet meningsløst plassert utpå plenen, søyletujaen klint opp mot veggen, plantevalget som begrenser seg til sorter som blomstrer om våren, den smale remsa av uttørka jord og sand langs veggen som det er meningen at tulipanene skal fylle opp…

Liten stilstudie i hagen

Denne hagen, som er omlag seksti år gammel, har merker etter flere epoker i folkelig hagearkitektur. Tomta består av en øvre del med huset og en nedre del som opprinnelig inneholdt frukttrær, bærbusker og potetland. En ganske bratt skråning leder fra den ene øvre til den nedre delen av hagen. Det vil si, det gjør den egentlig ikke, for en gikk utenom, fulgte gjerdet nedover. Mange hadde ei lang og bratt tretrapp midt på skråningen – ja, det var viktig at den var midt på. Denne trappa var det ingen som brukte. Den var der bare som en gjenklang av herregårdshager en hadde sett og som på sin side hadde forbilder i utenlandske hagestiler langt tilbake i historien. Men hva har så skjedd med denne hagen opp gjennom femti- sekstiåra og deretter? Garasje i kjelleren snudde naturligvis opp ned på mye. Da trengte en sti fra garasjen og opp rundt huset. Hvorfor måtte stien anlegges i rett vinkel? Spør mannen i månen, det var sånn det ble gjort den gangen. Verandaen stammer fra åttiåra, tipper jeg. Men helt sikkert oppgradert med nytt rekkverk og trapp senere. Knekken i fronten på verandaen og det avtrappa rekkverket så vi først for en femten års tid siden. Da kom kanskje granittkantsteinene på plass også og en bytta ut forvokste gamle busker (spirea, buskfuru?) med moderne vintergrønne og bark. Men vinkelene i stien og singelen holder fortsatt stand etter førti år.