Oliventre? Nei, bedre – vierpære!

Vierpære1

…eller Pyrus salicifolia ‘Pendula’, her i en engelsk forhage, leder vel i klassen for sølvgrå småtrær. En mer elegant form på et tre skal man lete lenge etter, så at dette er noe for uteplasser og småhager, sier seg sjøl. Det er i bunn og grunn et lite pæretre fra den nære Orient. Uten verdi som frukttre, men med smale, pilelignende blad som er tett dekket av sølvhår. Blomstringen inntreffer samtidig med løvsprett og er pen nok (hvite blomster), men det er ikke den som er hovedpunktet. Wow-faktoren på bladverket er tingen, der i gården.

Jeg har merket stor etterspørsel etter Vierpære (trass i det avtennende norske navnet) gjennom årene. Folk ser treet titt og ofte avbildet i utenlandske hageblader og -bøker, samt på reisene sine i utlandet. Du skal ikke lengre enn til Sverige for å støte på Pyrus saliciflolia ‘Pendula’ under spaserturen (Sone 4). Innførselforbudet har gjort at det dessverre har blitt svært vanskelig å få tak i denne oliventre-look-alike’en i Norge.

Oliventre i hagen din?

…. dette er det nærmeste du kommer her hos oss. Det er Pyrus salicifolia ‘Pendula’ – Vierpære, i en hage innved Oslo – som jeg var med på å planlegge. Steinete, tørt, men solrikt – alt tilsier Oliventre. Men oliventreet er det såvidt jeg vet ingen som har fått til å vokse i Norge. Vierpære, derimot, er en helt annen sak. Ingen vinterskade i sone 4-5 er bra saker. Sølvhvitt bladverk, og kraftig blomstring og deretter masse små pærer. Passe størrelse på treet for små hager og for plassering ved uteplasser. På dagens tomter dominert av fjell og ofte uten matjord av betydning  burde dette være en storselger. Jeg sier burde og deretter sier jeg ikke mer.