Vakker og vintergrønn

Waldsteinia1b

… og hardfør er Muregull (Waldsteinia ternata). Minner litt om jordbærblad, egentlig. Bare en liten plante det ene året og våren etterpå dekker disse friske, mørkegrønne bladene alt ei flate fem ganger større. Min plante ble plantet i fjor og har klart vinteren med glans. Bare noen brune blad inniblant. Noen dager med nyvekst, så var de borte. Min Waldsteinia har fått jobben med å dekke jorda under en Bergbambus. Det klarer den altså i løpet av sin andre vekstsesong. I vanlige staudebed har ikke Waldsteinia´en noen plass uten at du er veldig glad i å luke. Utløperne nærmest piler i vei.

Blomstringen er som du ser meget fin. Men den er kortvarig, bare et par uker i slutten av mai (i år).

Waldsteinia2

Kristtorn til jul? Prøv Ilex ‘Lydia Morris’

‘Lydia Morris’ i november

‘Lydia Morris’ er en ny kristtorn her i landet. Sorten er en av Tommy Ahnbys lanseringer og jeg har plantet den i hagen min nå i år. Hva skal vi med enda en ny sort kristtorn? En hel del, vil jeg påstå. At ‘Lydia Morris’ har et utseende som trekker til seg oppmerksomheten, det er det ingen tvil om. Bladverket er meget påfallende. Den har masse røde bær og utvikler seg til en kjegleformet busk på ca. 3m høyde. Hardførheten vet vi foreløpig lite om. Fra før av har vi den ikke altfor hardføre Ilex aquifolia og sortene av blåkristtorn, Ilex x meservae. Blåkristtorn er hardfør i sone 4, men jeg har ikke sett dem høyere enn omlag meteren på mine kanter. ‘Lydia Morris’ blir altså høyere og vokser også raskere enn Ilex x meservae. Den er en krysning mellom Ilex cornuta ‘Burfordi’ og Ilex pernyi. De fins også en hannlig utgave av krysningen. Den heter ‘John Morris’.

Kristtorn i Norsk hagetidend

‘Lydia Morris’ er etter mitt skjønn brukt som illustrasjonsfoto i «Norsk hagetidends» artikkel om Kristtorn i desember-nummeret (side 36). Det er ikke opplyst om sortsnavn på bildet, men bladformen er så karakteristisk fem-kantet at jeg tar sjansen. Denne artikkelen viser hvilket dilemma bladet nå er oppe i; Skal en skrive for et publikum med stor plantekjennskap og lang erfaring med hagedyrking? Eller skal en lage mer tabloid og lettbeint stoff for løssalgsmarkedet? Artikkelen faller etter min mening mellom to stoler. Den er på den ene siden for lite grundig til å være svært interessant for de pasjonerte hagemenneskene. Egne erfaringer med kristtorn og mer research ville gitt artikkelen kjøtt på beina. Synspunkter på hvordan en kan bruke kristtorn med størst mulig effekt i hagen hadde også vært fint å høre om. På den annen side får en servert mer nøyaktighet, flere latinske navn og mer spesifikt norsk stoff enn i hagebladene som er konkurrenter i løssalgsmarkedet. Spørsmålet er om dette gjør bladet mer eller – skrekk og gru – mindre attraktivt for dem som kjøper bladet i kiosken. Det spørsmålet lar jeg stå åpent.

Det Norske Hageselskap er i dag tilbake der det begynte. Medlemstallet har falt fra 66.000 til 25.000. Men blant dem som står tilbake er kunnskapen om hage og hageplanter ofte enorm. Så hvorfor ikke skrive for dem? På løssalgmarkedet konkurrerer Hagetidend med blader som har helt andre ressurser i ryggen. Profesjonelle fotografer serverer så lekre bilder at mange føler at hagen deres aldri kan nå opp til idealene som presenteres. Hagetidend kan aldri matche dette. Ikke uten å få en større del av kontingent-kaka og reindyrke grundigheten og den norske fagkunnskapen. Jeg vil sette fram påstanden om at noe av grunnen til at hageselskapet og bladet er i ferd med å bli marginalisert er at lederne har trodd at framtida var en enorm hageORGANISASJON med et sulteforet blad på slep. Isteden kan redningsplanken vise seg å bli et proft og ressurssterkt norsk hageblad med ei støtteforening ved navn «Det Norske Hageselskap»  med på laget. Ja, det var en gang ganske mange tillitsvalgte innbilte seg at folk i 2012 ville melde seg inn i Hageselskapet med et stort ønske om å sitte på organisasjonsmøter og bla i sakspapirer. Utviklingen har vist at det var nettopp – innbildning.

En opplysning: Det Danske Haveselskab har 47.000 medlemmer og Riksförbundet Svensk Trädgård har 32.000. Med andre ord virker det ikke urealistisk å klare å stanse fallet i antall medlemmer i DNH – hvis en spiller korta sine riktig.

‘Lydia Morris’

 

Vintergrønt spritet opp med rose

Mange overgrodde forhager ser sånn ut – men da uten roseblomstring. Noen fikk nok av alt det grønne og uforanderlige. Satte inn denne pimpinellifolierosa og lot den eksplodere midt i grønsken. Jeg vet ikke hvilken sort denne rosebusken er, men pimpinellifoliroser tåler både konkurransen fra røttene deres og skyggen som bartrærne kaster. De hvite rosene har nå den best tenkelige innramming og blir virkelig lagt merke til. Det går også an å sette busken i forkant og ramme inn det hele med Hosta, f.eks:

Vakker vintergrønn for fjellhagen

….eller som fargevariasjon til andre vintergrønne. Helst småvokste, for denne fine lille planten vokser seint. Minner mye om sin stamfar kjeglegranen (Picea glauca ‘Conica’) men har vel oppstått som en spontan form. Kjeglegranen kjenner de fleste, så populær som den er. Og mange har vel sett at enkeltgreiner kan mutere tilbake til normale grantopper. Noe lignende har vel skjedd her. Navnet tror jeg skal være Picea glauca ‘Daisy White’, uten at jeg skal være skråsikker, for det er flere slike sorter med dårlig klorofyllproduksjon.

Vintergrønne smykker i hagen

 

Når de vintergrønne plantene er omhyggelig valgt ut, har fått bra med sol og næring, tynning og har fått tid på seg til å vokse seg store, blir resultatet så bra som dette.

 

«Alle» vil ha vintergrønne planter i oppkjørselen

Grunnen er nok mest åpenbar like etter tilplantingen, for da ser en samling vintergrønne langt mer «ferdig» ut enn løvfellende busker. Også vinterstid er forskjellen sjølsagt lett å se. Men for at beplantningen skal fortsette å se bra ut må du forestille seg hvordan plantene  endrer seg (og naboplantene) når de gror til. Bartrærne på bildet har nå nådd et stadium hvor det er like før de begynner å gjøre livet surt for hverandre. Nå er det på tide å tynne for å hjelpe beplantningen over i dens modne stadium. Hvis ikke vil buskene (og snart trærne) enten bukke under eller stå der med en pen og en stygg side.

Men akkurat nå er beplantningen på bildet på sitt beste. Bartrærne fyller nå plassen sin akkurat, men står ennå ikke i veien for hverandre. Men en tanke; Hva med å piffe det hele opp med litt farger?