Koelreuteria paniculata

Koelreuteria med rikelig fruktsetting i botanisk hage i Krakow, 17. oktober 2012. I forgrunnen; Sasa sp. (Dvergbambus)

…et noe ukjent plantenavn? Det er et hagetre og kanskje burde det være mer kjent, også for oss her nord. Det kommer jeg tilbake til, men hør nå her hva Hugh Johnson skriver i sin bok The world of trees:  …one of my favourite small trees and a jewel of my Essex garden……Its entertainment value starts with elaborate pinnate leaves, increases in midsummer with when its broad head is yellowed over with 10.000 little flowers, changes when the flowers turn to showy orange bladders all over the canopy, and comes to a climax with fiery autumn colour. Amerikansk Zone 6. Blir du med en liten runde i tre-litteraturen? Michael A. Dirr skriver i Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs: …offers amazing climatic and cultural adaptibility as well as stunning flowers and handsome fruit…with age it assumes a uniform, rounded outline….The species withstands drought, heat and wind and tolerates high pH or acid soils. Extremly fast-growing in moist, well-drained soils. Three-to four-year-old trees will flower. Excellent small lawn specimen. Use for shading a patio, as a street tree…Amerikansk Zone 5. Olaf Olsen skriver i Havens planteleksikon: ….hårdfør her i landet…..et lille løvfældende træ med kort stamme, som deler seg i en åben, flad krone. Træet er solelskende og skal plantes på en sandblandet jord, aldrig udsat for stående fugtighed, Til gengæld er træet tørketålende. Det er et av vore meget smukke mindre træer, som uden indgreb bygger et let og elegant grenskelet op. Når trætoppen på ældre eksemplarer er dækket af et slør af lysende gule blomsterstande mod en blå sommerhimmel, er det et betagende syn. Ikke mindre overraskende er træet i fuld frugtudfoldelse. Alfred Rehder i Manual of cultivated trees and shrubs: Amerikansk Zone 5. Inger Gjærevoll i Trær i skog og hage: Finnes plantet bare noen få steder i Sør-Norge. Eivor Bucht og Rune Bengtsson i Inte bara Berberis: Svensk sone 3. Isabel Zucker i Flowering shrubs and small trees: …many full-grown trees in assorted northern states where hardiness is a factor… Amerikansk zone 5. David More og John White i Trær i Norge og Europa: …Spesielt verdsatt for de gyllengule blomstene midt på sommeren…Opptil 100 blomster sitter i store, 35-45 cm lange klaser på endeskuddene over hele treet….Dette er uten tvil et av de fineste sommertrærne i en solrik hage….brukt endel i København. Norsk sone 2. Zetas trädgård, katalogen: Svensk zon 1. Egners växter, katalogen: Svensk zon 1-2.

Det er opplysningene jeg sitter inne med vedrørende Koelreuteria paniculata Laxm, på norsk kalt Kinesertre. På engelsk: Pride of India eller Golden Rain. Et tre som blir inntil 10m høyt og plasseres i Såpeurtfamilien. Stammer fra Nord-Kina og Korea og kom til St. Petersburg i 1763. (Ble dyrket i vinterhage). Mitt første møte med Koelreuteria utenom litteraturen skjedde en høstdag i Krakow. Treet med tusenvis av brunrøde frukter var verdt hele turen til Polen. Når det er så vakkert i fruktstadiet, hvordan er det da i blomst?. Jeg har hatt Koelreuteria i kikkerten lenge og er ikke blitt mindre ivrig etter å plante det nå. Men er det noen vits i å prøve i iskalde Halden? La oss nå se på klimadata for Krakow, respektive Sarpsborg (Nærmeste værstasjon):Tallene er for standardperioden 1961-90. Årsmiddelet er som du ser henholdsvis 6,2 og 7,7 grader. Et diagram over klimaforskjellen gjør det litt klarere:Vi merker oss at forskjellen er størst om våren. Da ligger de en halv måned foran oss i Krakow. Årstidsvariasjonene er i det hele tatt litt forsinket i Sarpsborg i forhold til Krakow. Havets innvirkning er større hos oss, tenker jeg. Laveste temperatur som ble målt i perioden i Krakow var forresten -33,1 grader. Jeg har ikke målt lavere enn -23 grader i mine tjuefem år i Halden. Så det hele koker nok ned til om sommervarmen hos oss er nok til at skudd og knopper modnes. Da blir det meningsløst å bruke bare én parameter når en lager et system for hardførhetssoner. I Nordamerika er sonene satt opp slik. Inndelingen følger minimumstemperaturen som gjennomsnittlig «oppnås» i løpet av vinteren. Etter dette systemet havner Sarpsborg i amerikansk sone 6, mens Krakow langtfra er så heldig stilt. Gud hjelpe den som tar dette for god fisk!

Konklusjonen gir seg sjøl: Det er ikke helt bortkasta å plante et Koelreuteria-tre på våre kanter. Sjøl om treet trolig hører hjemme i sone 1-2, kan vi ved å velge spesielt gunstige og solvarme plantesteder, sørge for perfekt jord, drenering og le for nordavinden, forbedre vår sone 3 med et hakk eller to. Jeg kommer i alle fall til gjøre et forsøk.

To andre små trær i Såpeurtfamilen (Sapindaceae) ville jeg også gjerne sett mer til. Xanthoceras sorbifolium, Kinesisk blomsterkastanje eller Gullhorn, har store blomster som er tofargete rødt-hvitt om våren. Meget vakkert og vanlig i hager i Nord-Kina. Gir stor avling av velsmakende nøtter. Xanthoceras sorbifolium vokser vilt i fjelltrakter i Indre Mongolia og i Nord-Kina. Der ligger gjennomsnittstemperaturen på under -20 grader om vinteren og treet har følgelig klart seg godt i Manitoba i Kanada og andre vinterkalde områder. Kanadierne har dessuten drevet foredlingsarbeid på Xanthoceras og valgt ut spesielt hardføre sorter. Meget vakkert prydtre med nesten orkidelignende blomster:

Høstfarger

Xanthoceras i blomst

 

 

 

 

 

 

 

 

Et annet tre jeg er nysgjerrig på er Delavaya yunnanensis. Det er så sjeldent at det nesten hører til i legendenes verden. Men siden hagene våre er fulle av prydplanter fra Yunnan, er lov å se litt optimistisk på muligheten for å dyrke det hos oss:

Delavaya-blomster

Digresjon: Isabel Zucker har en interessant og dessverre, allmengyldig, observasjon i boka som er nevnt tidligere i dette innlegget. Hun skriver at det mange steder er skrevet at Koelreuteria paniculata ikke blir noe gammelt tre nord i USA. Zucker har sett mange gamle eksemplarer i dette området og avslutter med å si: «I think that the supposed lack of longevity is one of those myths started in the year one and copied by uninformed writers ever since». Hvor mange ganger har jeg ikke selv sporet «fakta» som går igjen i diverse bøker! Vanligvis er det et rykte eller en ufundert mening som er kilden og som heller ikke senere avskrivere har brydd seg med å komme til bunns i. Væpnet med sunn skepsis og vilje til å finne ut av sakene selv er det mange hage-oppdagelser som venter på oss!

 

Koelreuteria. Et tre i blomst i juli-august. Hentet på nettet.

Inni de oppblåste fruktene til Koelreuteria er det noen få frø som ligner på ertekorn. Fra Krakow

Fra Krakow