Terrasse med glasstak

Før var det en helt allminnelig terrasse her. Ikke spesielt innbydende altså – og er det egentlig så stas å måtte hilse på naboen når du går ut i din egen hage? Jeg foreslo å bygge tak over en del av terrassen slik at en kan sitte der når det regner og ellers er litt hustrig. Detaljene i konstruksjonen av taket kan du se på bildet. En vegg i bakkant luner og skjermer. Nå etterpå angrer jeg på at jeg ikke tegnet terrassen bredere i denne enden slik  at det hadde blitt plass til bord med stoler på alle fire sider. Jeg angrer derimot ikke at jeg ville dele opp tredekket i felter som står skrått i forhold til hverandre. Oppdelingen gav som en bonus en fiffig utsparing for stein og planter. En annen kjepphest jeg liker å ri er planken som er satt på høykant og som avslutter plattingen – mot plenen. Med en gang ser det hele litt mer gedigent ut, syns du ikke?

Ja, dette ble jo en veldig privat uteplass, og det var jo det jeg vifta med pekefingeren mot i et tidligere innlegg. Så slår jeg meg sjøl på kjeften nå? Nei, vi behøver både private og offentlige arealer. Det som mangler og som er under press er arealer og steder som verken er helt private eller helt  offentlige. For det er på slike steder – i «mellomregisteret» – våre bekjentskaper oppstår og vedlikeholdes.