Thornton Hall Gardens

Engelske pensjonister besøker hagen en dag i juli. Sommerværet er ikke alltid så bra som dette. Vi befinner oss jo trass i alt i Yorkshire.

Bedet opp mot muren. Det skråner nedover fra muren.

Finest i hagen er dyktig bruk av skyggetålende planter.

Thornton Hall Gardens er en enorm hage i nærheten av Darlington i Nord-England. Det er mye middelalder over Thornton Hall-hagen. Slik du forestiller det en hage som var anlagt ved slottet til en hertug eller noe sånt. En rundmur omgir hagen og tar av for vinden i det flate landskapet. På innsida av muren er anlagt et flere meter bredt bed, mest med stauder.

Det er som om landskapet utenfor ikke er med i regnestykket. Hagen innafor muren er så enorm at den blir som en verden i seg sjøl. Mest består den av plen, men det er mange staudebed, en dam og flere fine statuer.

 

Den søte lille dammen.

 

Sue Manning heter hagens eier og hun påstod at hun var alene om å skjøtte hagen. Den påstanden setter vi litt til side, tenker jeg. Men en hyggelig, driftig og kunnskapsrik dame, var hun. I det vinterbilde klimaet trives Alstroemeria som er en av dominantene i staudebedene. På et lunt sted vokste det flere meter høye Echium-busker (varmekjære slektninger av Ormehode). Disse skal egentlig ikke klare seg i Nord-England, ifølge reiselederen vår, Doreen Soulsby. Men mest var det helt vanlige stauder som gikk igjen. Såvidt jeg kunne se var det sorter som blomstrer midtsommers. Hagen viste seg helt klart fra sin beste side i begynnelsen av juli.

Hagen var særdeles velstelt (thanks, Sue) og det var masse farger. Tidlig eller seint på sommeren er det kanskje ikke noen god ide å besøke den. Vel verdt var det å studere engelskmennene som stod og gikk rundt på eiendommen. Mye av tida deres gikk ikke med til se på blomster, men til å prate med andre engelskmenn eller med meg, f.eks. Men innpåslitne typer eller folk som behandler deg som luft, finner man ikke her. Engelskmennene har funnet en balanse som jeg ikke vil nøle med å kalle sivilisasjon. Eller som Aristoteles sa det: Forutsetningen for sivilisasjon er selvkontroll.

Hosta, lupin og bregner. Helt overkommelig, med andre ord.

Tysk Iris i siluett mot en eller annen mørkbadet busk.

Kastanjebronseblad likte seg ved dammen.

Alstroemeria i bakgrunnen, Tysk Iris foran.

Det lange staudebedet. Statuer og vintergrønne inniblant.