Verdens vakreste bartre?

Det er det mange som syns. Dette er virkelig en plante som får forbipasserende til å stoppe opp og glane. Urtidstre (Metasequoia glyptostroboides) er noe helt for seg sjøl i bartre-avdelingen; Både baret, barken, treformen (Pyramide) og høstfargen utmerker treet.

Høstfarge!

Skulle bare hatt en prat med han som gav treet dets latinske navn! Urtidstre ble dertil oppdaget på en måte som taler til fantasien hos mange mennesker: Da den kinesiske hær trakk seg tilbake innover i landet i 1941, sendte kineserne ut speidere i alle retninger. Det var slik et ukjent tre ble oppdaget i det nordvestre hjørnet av Hupeh i det vestlige-sentrale Kina. I dette området vokste det omlag tusen eksemplarer av et løvfellende bartre som folk kalte «Vann-gran». Frø ble samlet inn i 1948 og sendt til allverdens botaniske hager. Oslo fikk sitt tre på den måten. Det viste seg at Urtidstreet vokste godt også langt mot nord. Treet i Oslo står i dag dessverre altfor inneklemt til at det kan utvikle sin regelmessige pyramideform, slik det gjør andre steder. En så vel ikke for seg at det skulle bli såpass stort som det har blitt. Det kan vokse mer enn en meter i året og tåler tung, våt jord bedre enn de fleste. Som gatetre burde det vært mer brukt, også i Norge. Smalt, nøysomt og ingen problemer med store blad utover gata. I privathagene (til sone 4) ville det tilført noe helt spesielt, det lille ekstra som de fleste hager mangler.

Metasequoia er alene i sin slekt, slik enslige ovelevende gjerne er. Alt i alt er det Mammuttreet (Sequoia) fra Kalifornia som ligner mest på Metasequoia og er dets nærmeste slektning.

Treet i Botanisk hage. Løvsprett i april.