Noget bastant, får en si, men umåtelig populært i dag. På plussida setter vi at det er tilnærmet vedlikeholdsfritt og like fint om vinteren som om sommeren. Det holder i massevis for mange. Her er det i tillegg valgt en plante som ikke krever utskifting etter få år, slik som tuja, f.eks. Er det noe minus ved å ordne seg på denne måten? Tja, fordelene med hagen er samtidig ulempene: Årstidene går ubemerket forbi, det er det ene, og hva kan en egentlig gjøre i denne hagen? Eller er det en hage? Forbildene finner vi uten tvil i offentlige grøntanlegg. Det hviler definitivt ikke en kvinnes hånd over det som er laget i stand her. Maskulin estetikk dominerer fullstendig. Hva er feminin estetikk? Har denne hagen havnet i den ene veigrøfta, befinner feminin estetikk seg i den andre veigrøfta med alle sine fargespill, hengeseljer og snurrepiperier. God hagedesign balanserer de to verdenene, maskulint og feminint, mot hverandre. I de mest vellykte hagene ser jeg at maskulint og feminint holder hverandre i sjakk i evig omfavning.
Så interessant! Er nok enig med deg der. Den gyldne middelvei er vel det beste i denne sammenhengen også.